HDD

Hvordan virker en HDD?

HDD står for Hard Disk Drive. Teknologien vokste frem på midten av 1900-tallet og bygger på magnetiske plater som roterer mens et lese- og skrivehode finner riktig spor. Magnetiseringen gjør at opplysningene blir liggende når strømmen slås av.

En SSD har ingen bevegelige deler og er ofte raskere når mange små filer skal åpnes. En HDD kan fortsatt være et godt valg når du trenger mye plass til store filer og arkiv.

HDD i hjemmet

Lagring i hverdagen

En HDD i en stasjonær maskin kan romme familiens videoer, bilder og dokumenter. En ekstern USB-harddisk er lett å flytte mellom maskiner og kan brukes til sikkerhetskopier. Oppbevar gjerne en kopi adskilt fra maskinen.

Med en NAS kan flere i familien åpne fellesfiler over hjemmenettet. Det er praktisk når bildene ellers ville ha blitt liggende på forskjellige maskiner. Bestem hvilke mapper hver person får åpne eller endre.

Når passer en HDD hjemme?

Prisen per gigabyte er ofte lavere enn for en SSD. Har du flere terabyte med familiefilm, kan forskjellen være viktig. Sjekk samtidig plass, tilkobling og støttet kapasitet i maskinen eller NAS-en.

En intern disk kobles til maskinens lagringsgrensesnitt, mens en ekstern disk ofte bruker USB. Skal disken flyttes mellom operativsystemer, må også filsystemet passe. Ta sikkerhetskopi før eventuell omformatering.

HDD i bedrifter

Arkiv, servere og opptak

Bedrifter og forskningsmiljøer kan bruke store harddisker til mediearkiv, datasett og sikkerhetskopiering. For eldre materiale som sjelden hentes frem, kan kapasitet telle mer enn kortest mulig tilgangstid.

I et kameraovervåkingssystem kan flere kameraer skrive video til samme opptaker døgnet rundt. Sjekk både diskens kapasitet og om den er beregnet på arbeidsbelastningen i opptakeren.

Kapasitet og responstid i bedriftssystemer

Flere disker kan sammen gi stor kapasitet. Enkelte RAID-nivåer kan også holde systemet tilgjengelig etter en diskfeil. Brukbar plass og antall diskfeil som kan tåles, avhenger av oppsettet.

Mekaniske disker har lengre søketid enn SSD og bør beskyttes mot kraftige vibrasjoner. Til raske databaser eller mange små filer kan SSD passe bedre. Til store, sammenhengende skriveoperasjoner kan en HDD være tilstrekkelig.

Teknologi og kompatibilitet

Kombiner ulike lagringstyper

En vanlig kombinasjon er SSD til operativsystem og programmer og HDD til store filer. Da kan maskinen starte og åpne programmer raskt samtidig som arkivet får rikelig plass. Begge krever riktig tilkobling og støtte i utstyret.

I NAS-, SAN- og skyløsninger velges lagringen blant annet etter antall samtidige brukere og hvor rask respons oppgavene krever. Lavest pris per terabyte gir ikke alltid lavest kostnad for hele systemet.

Sikkerhet og vedlikehold

Beskytt følsomme filer med riktige tilganger og kryptering. Ta sikkerhetskopier etter en fast rutine, og prøv at viktige filer kan gjenopprettes. Det siste er lett å glemme helt til det trengs.

Følg med på feilmeldinger, temperatur og diskhelse. Følg produsentens anvisninger ved eventuell fastvareoppdatering. Bruk en separat sikkerhetskopi selv om lagringen har et feiltolerant RAID-oppsett.

Oppsummering

Til arkiv med store filer er HDD fortsatt et praktisk alternativ. Til oppgaver der mange små filer må hentes raskt, kan SSD passe bedre.

Velg kapasitet til både dagens materiale og forventet vekst. Legg deretter like stor vekt på sikkerhetskopiering og hvem som skal ha tilgang til arkivet.

Når du sammenligner HDD med andre lagringsvalg, er de viktigste spørsmålene hvor mye som skal lagres, hvor ofte det skal leses, og hvor raskt du trenger å hente det frem.